Stilretninger og klang

ToensbergEn av de viktigste sidene ved orgelbygging er å kunne være mest mulig fleksibel i forhold til ulike kirkerom. Pipeformer eller klangkonsept som passer ett sted, kan klinge helt galt i et annet rom med en annen akustikk. Ensretting og standardisering i produksjonen oppleves som en begrensning for det klanglige resultatet.

 

Klanglige utfordringer…

Utfordringene er de samme for enhver instrumentmaker; å skape klang som kan bære et musikalsk budskap, - en klang som kan inspirere en utøver og berøre en tilhører. En orgelbygger skal i tillegg til dette nærmest gestalte et helt orkester, og det er en vanskelig oppgave å ha fullstendig oversikt over de forskjellige klangspekter og hvordan de må vektlegges for at helheten skal bli optimal. De samme pipene skal fungere som deler av en stor helhet og dessuten fylle sin funksjon i de lettere og mer kammermusikalske sammensetninger. Klarhet i klangen er også viktig. Skal orgelmusikken oppnå oppmerksomhet hos en tilhører, må detaljene kunne oppfattes tydelig selv i sterke og kompliserte passasjer.

Enhver orgelintonatør vil vel også tilstrebe en levende naturlig klang, slik som bare et akustisk instrument kan skape, i våre dager nærmest som et motstykke til syntetisk lyd fra synthesizere, el-musikk og elektroniske orgler.

En ”levende” tone blir skapt….

Mange faktorer spiller inn for å kunne skape en ”levende” tone. Noe av det viktigste er selve toneansatsen, - på hvilken måte pipen svinger seg inn. Ansatsen betyr mye for hvordan vi oppfatter tonen, dette berører selve musikkens artikulasjon. Det er bevegelsen fra tangenten som gjennom mekaniske overføringer åpner luftventilen under pipen. Ikke minst er det avgjørende hvordan organisten spiller, - et presist og konsist anslag får et instrument til å klinge godt.

Alle orgler har ulik klangkarakter, både pga tidsepokens stiltrekk og den enkelte orgelbyggers klanglige visjoner. Orgelet er et instrument som i større grad enn andre instrumenter er avhengig av rommets akustiske forhold. I utgangspunktet har et stort rom lengre etterklangstid enn et lite rom. I begge tilfeller har bygningens materialkvaliteter stor betydning for akustikken. Den beste akustikken oppnås hvis det er tilnærmet likverdige akustiske refleksjonsegenskaper i gulv, vegger og tak. Er det for mye tepper eller for tynne takbord, reflekteres utsendt lydenergi dårlig. Orgelet har et stort frekvensområde som ofte aktiveres samtidig, med den konsekvens at de lave frekvensene slår ut mellomfrekvensleiet hvis det f.eks. er for tynne takbord. Orgelet oppfattes da som litt dempet og samtidig påtrengende.Mange norske kirkerom er små med ganske tørr akustikk. Tørr klang kan til en viss grad kompenseres med pipenes konstruksjon og legering, som består av tinn og bly.  Bly er et materiale som demper pipens overtonerekke. I orgelbygg forekommer legeringer fra 15% til 90% tinn. For å oppnå en mer levende klang i orgelet, har Ryde & Berg ofte meget høye tinnprosenter i pipeverket. De fleste av våre orgler har mellom 70% og 90% tinn. Fordelen med dette er at vi får flere overtoner som kan bearbeides under intonasjonsprosessen. Samtidig kan pipeverket gis større mensurer. Klangen i de enkelte stemmer smelter da bedre sammen. Denne måte å bygge på er mer tidkrevende, og det oppstår lettere materialspenninger og tidvis også litt ujevn klang. Orgelet må derfor etter en tid etterintoneres en gang. Når dette er utført og orgelet har vært mye i bruk, oppnås en klangkvalitet som er tilnærmet det man kan oppleve av et orgel som står under ideelle akustiske forhold – som i store kirkerom med god akustikk slik vi kjenner det fra våre naboland og fra kontinentet.

Kompromissløse ”stil-orgler”?

OrgelhistorieDet viktigste ved et instrument er at det i seg selv har en klanglig tilfredsstillende helhet. I en slik helhet kan det være plass for ulike tiders stiltrekk. Orgelbygging har alltid vært en kreativ prosess hvor søken etter den optimale klang er det som hele tiden driver. Det er nærmest selvmotsigende at en slik prosess skal ende opp i en historisk stilkopi.

På spørsmål om hvilken stil et orgel er bygget i er det ofte umulig å gi svar. Det kan finnes stiltrekk fra ulike forbilder, men som helhet kan man ikke si at det er noen bestemt "stil". Slik har det vært opp gjennom historien; de ulike orgelbyggere har utviklet orgelbyggerkunsten, så kan andre i ettertid samle trådene å gi navn. Når det gjelder restaurering av gamle instrumenter, stilles det imidlertid helt andre krav til å innordne seg et eksisterende konsept.

Ryde & Bergs byggestil og vei videre…

Den byggestilen Ryde & Berg representerte fra starten i 1985 vekket ikke entydig positive reaksjoner. Det virket som om man hadde problemer med å forholde seg til det faktum at våre instrumenter fikk en forskjellig utforming med hensyn til arkitektur og klang i forhold til de kirkerom de ble bygget for. Men firmaet fikk da anerkjennelse også, - spesielt var det hyggelig med positiv respons fra musikere utenfor organistenes rekker. Uansett vil det aldri være aktuelt å endre retning mot en mer konvensjonell byggestil.

Orgelbyggerier som går nye veier er avhengig av å ha dyktige medarbeidere med en så allsidig håndverksmessig bakgrunn som mulig. I tillegg handler det om å være orientert i musikklivet og i kulturlivet generelt. Humanistiske fag og allmennkulturelle kunnskaper er av stor betydning for dem som søker å arbeide innen dette fagområde. Faget spenner over et stort spekter; fra snekring til produksjon av små finmekaniske detaljer og alt som har med det klanglige å gjøre. Til tider har nok orgelbyggere prioritert de rent tekniske sider ved orgelbyggingen på bekostning av musikalske kvaliteter.

Orglenes arkitektur….

stoemsgodset
Den arkitektoniske utformingen av instrumentene er svært viktig. Forholdet mellom arkitektonisk form og klang må kunne oppleves som en helhet. Ryde & Bergs samarbeide med arkitekt Ulf Oldæus er et uttrykk for dette; han er en av Europas fremste fasadearkitekter, og tegner de fleste orglene vi bygger.

Styring av orgelprosjekter…

Om man ser på orgelbygging som et kunstnerisk uttrykk, så bør orgelbyggeren stå fritt innenfor gitte rammer. I så måte kan det sammenlignes med å skape et hvilket som helst annet kunstverk, en komposisjon, et maleri, etc. En god dialog mellom orgelkonsulent, byggherre og orgelbygger er helt vesentlig, men likevel må orgelbygger ha det totale kunstneriske ansvaret.

Orgelbyggertradisjon med nordisk profil...

Sett i en europeisk sammenheng har Norden et enestående interessant orgellandskap, grunnlagt av dyktige orgelbyggere i det 18. og 19. århundre som eksempelvis Marcussen i Danmark, Åkerman & Lund i Sverige og Claus Jensen i Norge. Dette har vært en interessant del av de rike håndverkstradisjonene i Norden. Orgelbyggerne gikk i lære i Tyskland og Frankrike, men utviklet sine egne stilistiske trekk tilpasset den nordiske sang- og musikktradisjonen.

Nyskaping forankret i tradisjoner….

Med ovennevnte orgelbyggertradisjoner som en solid forankring videreutvikler Ryde & Berg klangen i denne nordisk stilistiske profilen. Kopitankegangen er fjern – den gir stagnasjon. Tiden vi lever i gir impulser om nyskaping. De instrumentene som skapes gir mulighet for nye retninger innen muikk-komposisjoner. 1700-tallets orgelbyggere la grunnlaget for barokkens store og mektige orgelverk – dagens orgelbyggere legger grunnlaget for dette årtusenets utvikling.

Kontakt oss

Tlf:   69 36 08 80 
Fax: 69 36 08 88
e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Besøk

Kontor og Verksted
Krosneslund 29 A
1621 Gressvik

Post

Ryde og Berg Orgelbyggeri AS
Postboks 75
N-1620 Gressvik, Norge

Webdesign: Braign