Jan Ryde

jr
En orgelbygger går nye veier - Intervju med Jan Ryde

 

Hvorfor valgte du å etablere ditt eget orgelbyggeri i Norge?

En av de viktigste sidene ved orgelbygging er å kunne være mest mulig fleksibel i forhold til ulike kirkerom. Pipeformer eller klangkonsept som passer ett sted, kan klinge helt galt i et annet rom med en annen akustikk. I Danmark opplevde jeg etter hvert en stor grad av ensretting og standardisering i produksjonen. Dette opplevdes som en begrensning for det klanglige resultatet. Slike funderinger satte meg på tanken om å etablere mitt eget orgelbyggeri hvor jeg selv kunne legge premissene for alle ledd i produksjonen.

Hvilke klanglige utfordringer står en orgelbygger overfor?
Egentlig er vel utfordringene de samme for enhver instrumentmaker, - å skape klang som kan bære et musikalsk budskap, - en klang som kan inspirere en utøver og berøre en tilhører. Men i tillegg til dette skal orgelbyggeren nærmest gestalte et helt orkester. Å ha fullstendig oversikt over de forskjellige klangspekter og hvordan de må vektlegges for at helheten skal bli optimal, - det er kanskje noe av det vanskeligste. De samme pipene skal jo fungere både som deler av en stor helhet og dessuten fylle sin funksjon i de lettere og mer kammermusikalske sammensetninger. Klarhet i klangen er også viktig. Skal orgelmusikken oppnå oppmerksomhet hos en tilhører, må detaljene kunne oppfattes tydelig selv i sterke og kompliserte passasjer. En hver orgelintonatør vil vel også tilstrebe en levende naturlig klang, slik som bare et akustisk instrument kan skape, i våre dager nærmest som et motstykke til syntetisk lyd fra synthesizere og el-musikk.

Hvordan skapes en "levende tone"?
Mange faktorer spiller inn, blant det viktigste er faktisk selve toneansatsen, - på hvilken måte pipen svinger seg inn. Ansatsen betyr mye for hvordan vi oppfatter tonen, dette berører selve musikkens artikulasjon. Det er bevegelsen fra tangenten som gjennom mekaniske overføringer åpner luftventilen under pipen. Ikke minst er det avgjørende hvordan organisten spiller, - et presist og konsist anslag får et instrument til å klinge godt.
Hvor stort er det største orgelet dere har bygget til nå?
Det er hovedorgelet i Oslo domkirke. For oss var dette oppdraget en kjempeutfordring, og vi måtte bokstavelig talt heve takhøyden i bedriften for å kunne montere det 8 meter høye orgelet. Men samtidig vil jeg si at et mindre instrument på 14-16 stemmer som skal trenges sammen på et minimalt areal, faktisk kan være mer komplisert å bygge teknisk sett enn et stort orgel hvor det er romslig og lett og komme til i alle ledd.

Er orgelet i Oslo domkirke "romantisk" eller "barokk"?
Den håndverksmessige og klanglige stilen er mest preget av orgelbyggingen på 1700-tallet. Slik sett har uttrykket i den gamle fasaden av L.D. Karsten til en viss grad påvirket hele instrumentet. Men det har også vært en forutsetning at man skal kunne spille 1800-tallsmusikk og nyere musikk på dette orgelet. Vi har for eksempel bygget et stort svellverk som er disponert med tanke på romantisk orgelmusikk.

Hvorfor ikke et kompromissløst "stil-orgel"?
Det viktigste er at instrumentet i seg selv har en klanglig tilfredsstillende helhet. I en slik helhet kan det være plass for ulike tiders stiltrekk. Orgelbygging har alltid vært en kreativ prosess hvor søken etter den optimale klang er det som hele tiden driver. Det er nærmest selvmotsigende at en slik prosess skal ende opp i en historisk stilkopi. Jeg får ofte spørsmål om dette: "Hvilken stil?" - Og på en måte er det umulig å gi noe svar. Naturligvis finnes det stiltrekk fra ulike forbilder, men som helhet kan man ikke si at det er noen bestemt "stil". Slik tror jeg det har vært opp gjennom historien, - de ulike orgelbyggere har utviklet orgelbyggerkunsten, - så kan andre i ettertid samle trådene å gi navn til deres stil. Noe helt annet er restaurering av gamle instrumenter, da stilles det krav til å innordne seg et eksisterende konsept.

Hvilke erfaringer har du nå etter 18 år med eget orgelbyggeri i Norge?
Den byggestilen vi representerte fra starten vekket ikke entydig positive reaksjoner. Det virket som om man hadde problemer med å forholde seg til det faktum at våre instrumenter fikk en forskjellig utforming med hensyn til arkitektur og klang i forhold til de kirkerom de ble bygget for. Men vi fikk da anerkjennelse også, - spesielt var det hyggelig med positiv respons fra musikere utenfor organistenes rekker. Uansett ar det aldri aktuelt å endre byggestil i retning av mer konvensjonell byggestil, - det var nettopp dette jeg hadde søkt bort fra.

Hva innebærer det for et orgelbyggeri å gå nye veier?
I første rekke handler det om å ha dyktige medarbeidere med en så allsidig håndverksmessig bakgrunn som mulig. Men det handler like mye om å være orientert i musikklivet og i kulturlivet generelt. Humanistiske fag og allmennkulturelle kunnskaper er av stor betydning for dem som søker å arbeide innen vårt fagområde. Ellers spenner faget over et stort spektrum, fra finsnekring og mekanikkarbeider til alt som har med det klanglige å gjøre. Her kan det vel tenkes at orgelbyggere stundom har prioritert de rent tekniske sider ved orgelbyggingen på bekostning av musikalske kvaliteter.

Hva med orglenes arkitektur?
Jeg har opplevd at en så viktig sak som instrumentenes arkitektoniske utforming ofte har hatt en underordnet betydning. Etter mitt syn må forholdet mellom arkitektonisk form og klang kunne oppleves som en helhet. Samarbeidet med arkitekt Ulf Oldæus er fra min side et uttrykk for dette, Oldæus har lang erfaring som fasadearkitekt, og han har tegnet de fleste instrumentene vi har bygget.

Du vil helst styre et orgelprosjekt på egen hånd?
Om man ser på orgelbygging som et kunstnerisk uttrykk, så bør orgelbyggeren stå fritt innenfor gitte rammer. I så måte kan det sammenlignes med å skape et hvilket som helst annet kunstverk, en komposisjon, et maleri, etc. Byggherrens konsulent bør ikke gå inn å styre detaljene i for stor grad, - historisk sett har for stor konsulentstyring betydd forfall i orgelbyggingen. Det betyr ikke at dialogen med de som skal bruke orgelet ikke har betydning - den er selvsagt svært viktig - men ingen av partene bør kunne diktere hverandre.

Kan vi tale om en orgelbyggertradisjon med nordisk profil?
Sett i en europeisk sammenheng har Norden et enestående interessant orgellandskap, grunnlagt av dyktige orgelbyggere i det 19. århundre som eksempelvis Marcussen i Danmark, Åkerman & Lund i Sverige og Claus Jensen i Norge. Dette har vært en interessant del av de rike håndverkstradisjonene i Norden. Orgelbyggerne gikk i lære i Tyskland, Frankrike og England, men utviklet sin egen stil, gjerne med vekt på det vokale klanguttrykk, da de etablerte seg som egne orgelbyggere her hjemme.

Kontakt oss

Tlf:   69 36 08 80 
Fax: 69 36 08 88
e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Besøk

Kontor og Verksted
Krosneslund 29 A
1621 Gressvik

Post

Ryde og Berg Orgelbyggeri AS
Postboks 75
N-1620 Gressvik, Norge

Webdesign: Braign