Ryde & Berg Orgelbyggeri

Orgelet vi bygget i Sandvold-salen var et prestisjeoppdrag. Det føltes godt å bli vist denne tilliten. Jan Ryde viste med dette orgelet at det var mulig å tenke klang i forskjellige retninger – at det gikk an å kombinere det stilrene med muligheten til å dekke en stor spennvidde innen orgellitteraturen. «Noen kaller det et kompromiss,» sier Jan, «- men det er det ikke. Det dekker flere stilepoker. Det var viktig for meg å dokumentere at dette funker i praksis.» Gjennom denne leveransen markerte orgelbyggeriet seg tydelig i orgel-landskapet både nasjonalt og internasjonalt, og skulle vise seg å være en viktig brikke ved tildeling av oppdraget som kom noen år senere: Nytt hovedorgel til Oslo domkirke.

Om instrumentet skriver Professor Bjørn F. Boysen:

«I forbindelse med innredningen av Musikkhøgskolens nybygg fikk kirkemusikkutdanningen en unik anledning til å skreddersy nye orgler til våre behov. I tillegg til at byggets store konsertsal, Lindemansalen, selvfølgelig skulle ha et større instrument, sto instrumentet til den planlagte orgelsalen sentralt. Mens Lindemansalen allerede i utgangspunktet var planlagt med mange formål for øye, hvorav bruk av orgelet bare var ett, skulle orgelsalen (som siden har fått navnet Sandvoldsalen) på heltid være sentrum for orgelundervisningen.
Høgskolens orgellærere var enige om at det kommende instrumentet måtte kunne favne over et vidt spekter av orgellitteratur, samtidig som vi ønsket oss et instrument med sjarm og personlighet. Dette sto i noen grad i motsetning til en svært vanlig trend på denne tiden, der tilsvarende undervisningsinstrumenter ofte ble bygget som mer eller mindre slaviske kopier av orgler fra en historisk epoke. Jan Ryde tok oppgaven på strak arm og resultatet er blitt et instrument som er sterkt preget av sin opphavsmann.
Med en særpreget, varm og vakker klang og med utsøkte håndverksmessige detaljer er det blitt et instrument vi som daglige brukere ikke er gått trett av. Det relaterer ikke direkte til noen spesiell orgelstil, men kommer svært ulike typer orgelmusikk i møte på en spennende måte. Det ene øyeblikket spilles det Franck, det neste Scheidt, Buxtehude eller Bach. Ingenting kan sies å klinge autentisk, men det meste klinger utsøkt musikalsk. Med en daglig bruk på 12–15 timer har orgelet i løpet av sine første 14 år fått en bruk som må svare til langt over 100 år for et kirkeorgel. Dette til tross, har det så langt vært svært få problemer med instrumentet, selv om benbelegget på manualtangentene har fått slitasjegroper som man ellers bare ser på de virkelig gamle orglene. Orgelet har fremfor alt blitt det vi hadde ønsket det skulle bli, en referanse som våre studenter har med seg når de siden i livet kommer ut fra skolen og skal forholde seg til instrumenter av ulik opprinnelse og kvalitet.»

RYDE BERG

Orgelbyggeri

Opus 14 Norges musikkhøgskole